Pinneanbefalingen på dette garnet er 4, men jeg har strikket med pinne 6 for å få en løststrikket og ekstra myk bomullsgenser. Når jeg fikk ideen til denne genseren var det et savn etter en lang genser som er perfekt utenpå tightsen om sommeren. En som akkurat dekker rumpa. Og når jeg omsider var ferdig, hadde jeg fått akkurat det jeg ønsket meg.

Jeg fikk en lærepenge mens jeg jobbet med denne genserern. Jeg lagde nemlig to samtidig (i ulike farger  – den andre må jeg bare få tatt et bedre bilde av før jeg legger den ut her) og oppskriften hadde jeg laget selv. Lærepengen går ut på at jeg ikke kan stole på hukommelsen samt at hvis jeg først skal bruke tid på å designe til meg selv må jeg også ta med meg konsentrasjonen på det. Jeg greide å felle 5 ganger for mye til midjen fordi jeg ikke sjekket notatene mine, men stolte på at jeg husket hva jeg hadde kommet fram til. Videre, når det skulle økes igjen øverst på bolen hadde jeg slurvet i notatene mine og skrevet at jeg skulle øke hver 4. omgang 9 ganger, mens jeg egentlig skulle øke hver 9. omgang 4 ganger. Derfor var det to ganger jeg måtte rekke opp en masse på denne genseren på grunn av eget slurv. Men genseren blei da ferdig, og veldig fin til slutt. Og søsteren ble veldig glad for bursdagsgaven sin.

Jeg spanderer et bilde til jeg.

Og et nærbilde av vampyrsmilefjesene:

En tøff kjole til en tøff jente. Sukk…

Jeg er også ferdig med denne kjolen jeg har designa til jenta mi. Tøff kjole i babysilk med vampyrsmilefjes på! Den blei skikkelig fin og forhåpentligvis får jeg fotografert henne med den i morgen.

Chandra har finni seg en skikkelig fin plass i sofaputene. Det du ikke ser på bildet er at det står en radiator rett bak sofaen der hun ligger så stedet er nok valgt med omhu; det er både varm og mykt der.

Perrin ligger på favorittplassen sin, oppå kloredingsen. Se som han koser seg.

Selv veksler jeg mellom å sitte i sofaen og strikke og fyke rundt og gjøre husarbeid.

Jeg måtte legge bort det prosjektet jeg har holdt på med nå fordi jeg faktisk manglet en pinne, så jeg startet på et nytt prosjekt. En kjole strikket i Mirasol. Pinnevalget falt denne gangen på de nye akrylpinnene til Knit Pro – Spectra. Jeg har nå brukt flere størrelser av disse pinnene og synes de er kjempegode. De tynneste pinnene er litt bøyelige. Først synes jeg det var litt ekkelt, men etter at jeg blei vant til det synes jeg det er kjempedeilig for da holder jeg ikke så hardt i pinnene og strikker ikke så fast som jeg vanligvis gjør. Alt i alt er det lett for meg å holde strikkefastheten og jeg kan strikke lenger før fingrene begynner å verke.

Nå verker imidlertid fingrene mine ganske heftig, men så har jeg også strikket hele helga. Jeg strikket i hele går, og jeg satt oppe til fire i natt og strikket. Stakkars fingrene mine, de trenger en pause. Men jeg har så lyst til å strikke, så de får få pause en annen gang.

Dette var første par ut. Garnet hadde jeg liggende, og et nøste rakk akkurat til dette paret. Jeg har brukt heklekrok 8, som var perfekt krok for å pjone med Sulka. Et par som dette tar omtrent 45 minutter å lage, og det gjør ikke akkurat vondt å lage ting som går så raskt.

Etter å ha laget det første paret var jeg hekta av pjonebasillen og sulkabasillen og måtte kjøpe mer garn. Resultatet ble disse:

Og disse, som jeg likte så godt at jeg fant ut at jeg må beholde selv. Spiren likte disse så godt at hun smisket med meg til jeg sa ja til å lage et par til henne også.

Hun valgte blått. Dette bildet ble tatt ved Sognsvann. Idet vi skulle gå av banen kom en mann bort til meg og sa at han skjønte at vi var mor og datter på grunn av pulsvantene (selv om det satt en dame mellom oss), fordi de var så fine og unike. Det var veldig hyggelig.

Alle disse parene er pjonet med heklenål 8 og alle har brukt ett nøste Sulka eller mindre – og alle gikk kjemperaskt å lage.

Her er deler av resultatet; flathakka pulsvarmere av dobbel Tynn Alpakka. Første par ut er disse. Jeg la opp 35 lm på hakkekrok 4,5 og lagde striper av vekselvis dobbel tråd grønn, og dobbel tråd koks/sort. I stedet for å sy dem sammen har jeg montert dem sammen med fm – min favorittmåte å montere på. Så synes jeg den lille “drageryggen” man får av det er ganske stilig.

Det neste paret jeg lagde er disse. Fremdeles på krok 4,5 og fremdeles med dobbel tråd, men her har jeg bare lagt opp 30 lm.

Det siste paret i denne omgang er disse, som jeg falt for så til de grader at jeg vurderer å beholde dem selv. Fremdeles dobbelt garn, men her har jeg brukt hakkekrok 5 og jeg har lagt opp 30 lm.

Etter disse tre parene var jeg brått over på pjoning, men resultatet fortjener en post for seg selv så det får jeg legge inn en annen dag.

Siden både kjetta og bikkja synes det var så fint med denne kurven, blei den til slutt oppgradert fra skittentøyskurv til kjæledyrkurv. Nå står den ved siden av sofaen i stua, og i skrivende stund ligger Echo sammenkrøllet oppi den.