Dette er altså en kjole jeg har designa til min lille spire. Jeg har tegna de fine vampyrsmilefjesene helt selv til og med. Det tar alltid så lang tid før jeg får tatt bilder, men jeg har endelig fått dratt med meg spiren og kjolen og kameraet ut sammen med Echo og meg og vips blei det bilder. 
Jeg spanderer et bilde til jeg.
Og et nærbilde av vampyrsmilefjesene:
En tøff kjole til en tøff jente. Sukk… 
Jeg har endelig fått ut fingeren så her kommer endelig bilde av en av kjolene jeg har strikka meg. Denne oppskriften er å finne i Maskerader # 11 og kjolen er strikka i Faerytale og tynn alpakka. Den er veldig enkel og er strikket med dobbelt og tredobbelt garn, så her går det unna. Siden det allerede fantes et fint bilde av meg med denne kjolen gidder jeg ikke fotografere den på nytt. Lua og pulsene har jeg ikke strikka.
Jeg er også ferdig med denne kjolen jeg har designa til jenta mi. Tøff kjole i babysilk med vampyrsmilefjes på! Den blei skikkelig fin og forhåpentligvis får jeg fotografert henne med den i morgen.
Echo er ofte med meg på jobben, og hun har fått seg en ny favorittplass på kontoret – nemlig oppi kontorstolen min.
Det er søndag, det regner og er kaldt ute så vi koser oss inne. Echo ligger i senga si. Vi har trent litt på at hun skulle bli i senga mens jeg spiste og det gikk utmerket. Etterpå blei hun bare liggende der, så det var vel ikke så verst.
Chandra har finni seg en skikkelig fin plass i sofaputene. Det du ikke ser på bildet er at det står en radiator rett bak sofaen der hun ligger så stedet er nok valgt med omhu; det er både varm og mykt der.
Perrin ligger på favorittplassen sin, oppå kloredingsen. Se som han koser seg.
Selv veksler jeg mellom å sitte i sofaen og strikke og fyke rundt og gjøre husarbeid.
I går skrøyt jeg av Knit Pro-systemet, og det skal jeg gjøre i dag også.
Jeg måtte legge bort det prosjektet jeg har holdt på med nå fordi jeg faktisk manglet en pinne, så jeg startet på et nytt prosjekt. En kjole strikket i Mirasol. Pinnevalget falt denne gangen på de nye akrylpinnene til Knit Pro – Spectra. Jeg har nå brukt flere størrelser av disse pinnene og synes de er kjempegode. De tynneste pinnene er litt bøyelige. Først synes jeg det var litt ekkelt, men etter at jeg blei vant til det synes jeg det er kjempedeilig for da holder jeg ikke så hardt i pinnene og strikker ikke så fast som jeg vanligvis gjør. Alt i alt er det lett for meg å holde strikkefastheten og jeg kan strikke lenger før fingrene begynner å verke.
Nå verker imidlertid fingrene mine ganske heftig, men så har jeg også strikket hele helga. Jeg strikket i hele går, og jeg satt oppe til fire i natt og strikket. Stakkars fingrene mine, de trenger en pause. Men jeg har så lyst til å strikke, så de får få pause en annen gang.
Jeg har tilbragt deler av ettermiddagen og kvelden med diverse strikketøy. På et av strikketøyene var det to deler som skulle over på hver sin tråd og en del som skulle strikkes på. Jeg må si at Knit Picks gjør slike strikketøy mye enklere og morsommere å jobbe med. Jeg skjønner ikke de som sier at denne ordningen er så tungvint og heller vil ha “vanlige” pinner. Jeg synes det ville være mye mer tungvint å sette deler av arbeidet over på tråder. Nå sitter delene på hver sin vaier med stopper i endene, og ettersom jeg kommer til hver del skrur jeg bare på pinnene i stedet for å plukke opp maskene fra en tråd. Genialt!!! 
Når jeg hoppet over på pjoning måtte jeg ha mer garn, og valget falt på Sulka. Jeg elsker Sulka! Det er helt herlig å jobbe med og det blir så nydelige plagg med det garnet.
Dette var første par ut. Garnet hadde jeg liggende, og et nøste rakk akkurat til dette paret. Jeg har brukt heklekrok 8, som var perfekt krok for å pjone med Sulka. Et par som dette tar omtrent 45 minutter å lage, og det gjør ikke akkurat vondt å lage ting som går så raskt.
Etter å ha laget det første paret var jeg hekta av pjonebasillen og sulkabasillen og måtte kjøpe mer garn. Resultatet ble disse:
Og disse, som jeg likte så godt at jeg fant ut at jeg må beholde selv. Spiren likte disse så godt at hun smisket med meg til jeg sa ja til å lage et par til henne også. 
Hun valgte blått. Dette bildet ble tatt ved Sognsvann. Idet vi skulle gå av banen kom en mann bort til meg og sa at han skjønte at vi var mor og datter på grunn av pulsvantene (selv om det satt en dame mellom oss), fordi de var så fine og unike. Det var veldig hyggelig.
Alle disse parene er pjonet med heklenål 8 og alle har brukt ett nøste Sulka eller mindre – og alle gikk kjemperaskt å lage.
Min svigerinne, min søster og jeg fant ut at vi en søndag i løpet av høsten skal prøve å få solgt unna litt overskuddshåndarbeid på marked i Birkelunden. Det var en veldig god grunn til å gå gjennom garnkurvene mine og bli kvitt litt restegarn.
Her er deler av resultatet; flathakka pulsvarmere av dobbel Tynn Alpakka. Første par ut er disse. Jeg la opp 35 lm på hakkekrok 4,5 og lagde striper av vekselvis dobbel tråd grønn, og dobbel tråd koks/sort. I stedet for å sy dem sammen har jeg montert dem sammen med fm – min favorittmåte å montere på. Så synes jeg den lille “drageryggen” man får av det er ganske stilig.
Det neste paret jeg lagde er disse. Fremdeles på krok 4,5 og fremdeles med dobbel tråd, men her har jeg bare lagt opp 30 lm.
Det siste paret i denne omgang er disse, som jeg falt for så til de grader at jeg vurderer å beholde dem selv. Fremdeles dobbelt garn, men her har jeg brukt hakkekrok 5 og jeg har lagt opp 30 lm.
Etter disse tre parene var jeg brått over på pjoning, men resultatet fortjener en post for seg selv så det får jeg legge inn en annen dag.
Det er visst ikke bare kjetta som synes hun trenger en vask. Her er det bikkja som ligger i skittentøyskurven:
Siden både kjetta og bikkja synes det var så fint med denne kurven, blei den til slutt oppgradert fra skittentøyskurv til kjæledyrkurv. Nå står den ved siden av sofaen i stua, og i skrivende stund ligger Echo sammenkrøllet oppi den.
Disse pulsvantene lagde jeg for et års tid siden til et pjonekurs jeg skulle holde på jobben. Hvis noen synes jeg har fått litt vel hårete armer etter hvert kan jeg fortelle at jeg har fått en mann til å være håndmodell for meg.
Jeg har brukt Misti til disse vantene og de er supermyke. Jeg tok utgangspunkt i disse til pjonekurset, og blant andre Annepålandet har laget sin egen variant av disse, med litt tommel. Hun har også lagt ut bilder av flere lekre pjoneprosjekter.
Jeg har noen flere pjoneprosjekter på gang, men de ligger på jobben og skal forhåpentlig være med i et oppskriftshefte en gang i tiden.
